Det hele er egentlig en litt lang historie.
Jeg har helt siden jeg gikk gravid var vel planen min å gå hjemme ett år ekstra, rett og slett for at jeg syns at barn under 1år ikke har noe å gjøre i en barnehage. Jeg har selv jobbet på liten avd å fått inn barn under 1år å de får faktisk ikke all den omsorgen og kjærligheten ett så lite barn trenger.
Jeg tenkte nå at jeg ihvertfall å søke 50% fra hun var blitt ett år, men med litt sånn blandet følelse så tok jeg ikke søkinga så alvorlig.
Men når hun nærmet seg ett år begynte jeg faktisk å håpe litt på de 50% for hun har nemlig beveget seg rundt siden hun var 4mnd og litt avlastning hadde ikke gjort noe, men fremdeles så ønsket jeg å ha henne mest mulig selv.
Vi fikk avslag og siden vi ikke hørte noe mer så tenkte jeg at toget var gått å satte opp søknaden til 100% i håp om å komme langt frem i søknadskøen neste høst.
Noen uker etter kommer det brev i posten om at vi har fra januar fått 100% plass i første valget, en barnehage med godt rykte i Stavanger. Vi hadde en uke på å bestemme oss.
Jeg gikk ned i barnehagen for å høre om det gikk an å få 50% likevel, styrer prøvde å fikse det men det gikk ikke da, men hun skulle prøve videre hvis vi ønsket det.
Med litt blandet følelse takket vi ja og i Januar skal vesla bli barnehage jente. Jeg kommer ikke til å ta meg noe 100% jobb dette halv året for jeg ønsker virkelig å kunne ha jenta mi like mye i barnehage som hjemme.
På en måte gruer jeg meg veldig men på en annen måte så gleder jeg meg.
Nå når hun har lagt seg skjønner jeg ikke hva jeg har tenkt på. Ingen andre enn jeg klarer å passe like godt på jenta mi som meg (liker jeg å tro).
Når hun har sine trass runder og alt er galt, teller jeg nesten timer til å få levert henne.
Svigermor sier jeg må følge mage-følelsen, men den er neimen ikke verken for eller i mot denne gangen.
Er nok slik en hver første gangsmamma tenker.
Nyvåkna barnehage jente i madebymum-kjole, ikke helt fornøyd med fargen eller stroppene på denne kjolen så vi bruker den ikke så mye, men nå når det er så ekstremt kaldt så blir all ull brukt.
Oppskrift fra Nøstebarnboka i New Zealand garn fra 123.
Jeg kjenner meg kjempegodt igjen i det du skriver! Jeg hadde og plaglagt å gå i perm til Hedda var halvannet år... men så fikk jeg mer og mer lyst til å komme meg i jobb igjen. Det henger litt sammen med at jeg ikke føler jeg klarer å stimulere henne godt nok hjemme. Tror ikke valget kan være så himla galt:)
SvarSlettFin kjole! Nettopp strikka den til tantebarnet i julegave, men ser hva du mener med stroppene. Jaja. Så kan de vokse i den:)
Så søt hun er:) Har blitt virkelig stor jente! Emma storkoser seg i barnehagen hun. Begynte onsdag forrige uke. Men det er litt deprimerende å tenke på at jeg føler at noen andre oppdrar barnet vårt. Blir nesten misunnelig på barnehagetantene;-) De er jo ikke glad i henne som jeg er glad i henne, og de kjenner henne jo ikke som jeg kjenner henne... Men tror dette er jenter som er glad i barn, og jobben sin, så de behandler henne nok bra:)
SvarSlettsv: Har brukt Sebamed sin, den skal være uten vann, men lurer på om jeg må finne en annen da Emma får litt tørr hud av den.
D e tøfft å gå i barnehage. Tilde elske d. Der bake dem og leke dagen lang. Sebamed? E d kuldekrem? Anbefale Weleda sin wind and weather cream. Den e super! Vi bruke hele stelleserien til Weleda, og e kjempefornøyd. Ingen parabener og økologisk, og fungerer så bra.
SvarSlett