Made by mum

Her sist uke var det litt kaldt og guffent så da trødde jeg på vesla mye ull.
Her er noen av det som ble strikket sist vinter av meg.
Problemet mitt er at jeg har for mange strikkeprosjekter på en gang så ting tar tid, litt vel mange, akkurat nå har jeg jo bare fem på gang. Noen av de nærmer seg heldigvis slutten og en og kanskje to er gaver.



Buksen er oppskrift fra garnstudio.no og kjole/tunikaen er fra Mykstart boka.
Strikket i New Zealand ull fra 123knit.

God morgen Norge

Lille snupps her i huset har siden fødsel vært glad i mat å begynte tidlig å spise fast føde, hun har uten noen problem har spist klumpete ting. Andre barn brekker seg mens her i gården trenger vi bare å passe på at bitene ikke er store nok til å sette seg i halsen, hun elsker mat, det er ikke en håndfull ting hun ikke liker. Helt lik moren? *hosthost*.
Men før det sporer helt av her så kan vi gjerne ro tilbake til det vi skulle skrive.
Nettopp her i huset ses jo God Morgen Norge hver morgen, med litt svitsjing om mammaen er ekstra trøtt for da er nrk3 veldig godt å ha, men nå sporer vi av igjen.
Det som er, er nemlig det at vesla kan sulle rundt i sin egen lille verden, men i det hun hører Wenche og grytene hennes slipper hun alt hun har i hendene og stormer bort til tv'en.
Mens hun står det ser man bare at oppskriftene lagres på harddisken hennes og hun tenker "dette skal jeg lage til mamma en dag", mens mammaen nok en gang tenker "det der ser jo godt ut men jeg liker nok ikke det heller". Det er gjerne ikke helt slik det foregår.

Men det er viktig å peke for å vise mammaen hva hun vil ha til middag i fremtiden!!

Taust

Det har skjedd så mye i det siste som er litt for privat til å blogge om og den lille tiden og overskuddet jeg har har jeg brukt til strikkepinnene ;).
Jeg har ikke mindre enn fem strikkeprosjekt gående.
Å jeg lurer på hvorfor jeg aldri blir ferdig?!
Ikke har jeg giddet å legge inn bilder i det siste så lite nytt å hente frem der også.
Liten blogg-tørke er det.
Men jeg jobber med blogg-gnisten igjen så sant jeg får roet ting litt ned skal jeg gjøre dette skikkelig.
I mens strikker jeg videre med mine verkede fingre som jeg har strikket hull i (igjen), må nok frem med strikkeplasteret mitt igjen ;)

Sykling

Da hadde vi fått oss sykkel her i huset.
Her en dagen det ikke datt ned med regn måtte denne testes.
Hu mor syklet sånn ca 1km i timen med dyrbar last bak seg kan man ikke råsykle.


Dette er tatt før vi med cm magin tippet nesten hele ungen og den nye sykkelen i ett gjørmehull. Skoene skiftet ihvertfall farge fra svart til brun.
Kanskje lurest å bare se på denne sykkelen.

Regn tid

De siste to dagene har det regnet noe helt sinnsykt.
Det er akkurat som noen bare setter på kranen og det bøtter ned.
I går bestemte jeg meg for at i morgen (i dag altså) skulle vi gå i den åpne barnehagen, bare tanken på å sulle rundt her hjemme en dag til var uaktuelt.
Men jeg hadde da ikke bestillt bøtter med vann rett i hode og over alt alle andre steder.
Det som har vært de siste to dagene er at det regner sånn helt vestlandsk normalt, i heilt "greie" mengder, som de på østlandet ville kalt pøsregn. Så plutselig så åpner slusene seg å det regner ikke det bøtter ned, tror faktisk at hvis noen heller en bøtte vann over hode mitt ville jeg vært mindre våt enn man blir i dette været, men så går det gjerne noen timer før dette fenomenet skjer igjen, så da har man en time på å få gjort det man skal utendørs, løpe til postkassen, søppelet osv.
I natt var det så ille at regnet slo inn på babycall'en, jeg bråvåknet av merkelig lyd i babycallen og det tok litt tid før hu mor skjønte var som var på gang. Om ikke vesla skal gråte om natta for å vekke nattmonsteret( god beskrivelse på hva jeg er om natta) så gjør regnet det, jess.
Men tilbake til dagen i dag. I morges var det like ille med disse sluseåpningene jevnt å trutt.
Vi gikk i gang med påkledning å ventet på en rolig periode så vi kunne løpe ut med den syte paven min av en hund, kan love dere at i det vi kommer ut med både husmora i fullt regntøy, rotta og barnevogna så åpnes slusene for real, hu husmora ser misunlig på trollungen i vogna mens rottehunden hyler, jeg tuller ikke, han hyler av full hals, for er det noe rottehunder ikke liker så er det regn, å dette var på ingen måte regn dette var en foss.
Gjett om dette kvinnfolket gledet seg til å tussle helt fra den ene delen av byen til den andre for å gå i en barnehage, men heldigvis hadde kvinnfolket enda friskt i minne hvordan en trollunge blir i sitt hjem, så det bar i vei mot barnehagen, da bestemte jo trollungen seg for at fosse-regn mot vogna er som sovemusikk i hennes ører å sovnet. Da tenkte den lure mora at da skulle hun rekke de to ærende sine før barnehagen. Dumt valg av både kvinnfolk og trollunge, det ble nemlig ikke noe bedre vær men verre, sist jeg var så våt som jeg var i den tiden var når jeg dusja sist, nå skrøner jeg litt for dette var på regntøyet og hender, for kvinnfolk er ofte litt smarte å klær seg etter vær selvom de må tussle rundt som en annen millitærgrønn luring i Stavanger sentrum. Traff noen vanntroende (bokstavligtalt) turister som tussla rundt under alle tak der var å finne i sentrum i vente på at butikkene skulle åpne.
Etter ærend og barnehageleking var været mye bedre, det bare dryppet litt, å drypping er jo ikke regn.
Hu mor kommer hjem slår opp pc'en inn på lokal avisa for å sjekke hva som blir skrevet om dette fantastiske regnværet (for hu mor blir jo litt facinert av det så lenge hun slipper å være ute i det). Hun måtte lese flere ganger, der står det nemlig svart på hvit, "været i dag bare en forsmak av hva som kommer i morgen", hvordan kan det regne mer i morgen enn i dag, det skal rett og slett ikke være fysisk mulig med mindre man bor mitt i fossefallet på Niagara falls.
Muligens jeg ble forflyttet ditt i natt??

Valgets kval

Det har vært litt stille her den siste tiden, grunnen er rett og slett at det har vært travle tider.
I helgen var vi en tur på Karmøy å besøkte slekt og venner, både fredag og lørdag, søndag var vi i dåp til søskenbarnet mitt, ei lita søt dukke.
Etter slike Karmøy helger blir jeg alltid slått ut, det tar virkelig på å farte rundt over alt, så dagen i dag har vært ordentlig lat.

I dag har jeg også gjort en avgjørelse som var ganske vanskelig for meg å gjøre men veldig viktig når ingen andre bryr seg nok med å gjøre det.
Jeg hater sånne hemmligheter på nett, lurer alltid på hvorfor folk må blogge om det. Men akkurat om dette er det godt for meg å lufte litt.
For jeg vet valget jeg har gjort er veldig viktig men samtidig veldig vondt for meg å gjøre, men det er kun gjort av kjærlighet.
Jeg er sint for at andre ikke har mot eller tar ansvaret for noe som er deres ansvar egentlig, jeg er trist for at det skulle bli sånn og stolt og glad på mine egne vegne at jeg hadde guts til å gjøre det.
Håper personen dette gjelder ser det på samme måte, både gruer og gleder meg til å få dette gjort. Har litt over en uke på meg til å gå å kjenne på denne følelsen, for så å trampe inn ens liv å fortelle hva jeg har gjort og hva vi skal gjøre, gruer meg men håper vedkomne forstår hva jeg vil, å det er å gjøre ting bedre. Er jo tross alt ubeskrivelig glad i denne personen.

Grin, hyl og vræl

Det er en fin beskrivelse på hvordan hverdagen vår føles for tiden når vi befinner oss innen for husets fire vegger. Tar vi skoene på å tussler ned trappa hopper i vogna (selvfølgelig med en stor dose demonstrasjon, men kjøpes lett med ett nøkkelknippe) å dumper ut døra så blir hun solstråla selv.
Hvorfor skal disse søte små være så rampete innen for huset fire vegger, så rampete at hu mor koker, gråter en skvett av utmattelse begge to, for det tar like mye på å være rampete som å passe på sånn frokost være grøt el brødskiver i stede for gårsdagens reklame, at vi lar lunch'en være brødskiver i stede for pc-ledninger, middagen ett varmt måltid i stede for hundemat, vann fra kopp i stede for fra katteskåla, at man slikker på sine egne leker i stede for mamma's nye mobil-tlf, tar på nye rene klær for å se pen ut i stede for å spise på bilder som smitter av med en lekker grønn-farge i hele fjeset, for nok en gang bytte ut grønne klær med nye pene i stede for å krype inn i en søkkvåt dusj.
Er det rart hu mor gråter en skvett, koker, ønsker seg på jobb og ungen i en barnehage så hu kan stresse noen andre?
Men heldigvis så skal det bare til en annen aktivitet så glemmer både mor og barn alt det dumme og koser oss på lekeplassen, tur rundt vann, åpen barnehage, baby sang og by-turer.
Men inderst inne kunne hu mor aldri byttet dette ut mot noe!!!

Elsker mitt lille grønne bade monster

11 måneder

I dag er mitt lille gull hele 11 måneder. Om en liten kort måned så har jeg en 1-åring, kan ikke fatte og begripe hvor tiden blir av. ville tro det å gå hjemme så lenge som jeg har skulle være møkka lei og tiden snegle seg avgårde men neida her har vi det så moro atte dagene sier *poff* og der var den dagen long gone.
Det er ikke det største at hun er 11 måneder, neida hun bestemte seg for å ta sine ordentlige første skritt, hun har gjerne tatt ett skritt en stund, men i dag var det både 3 og 4 flere ganger.
Hu mor jubla nok en gang så jentungen sikkert angrer på at hun i det hele tatt tok de skrittene og kommer sikkert ikke til å gjøre det igjen på lenge.
Nå vesla bestemte seg for å tussle avgårde gang nr.2 satte hu mor i å tute vettdu.
Det var da det virkelig gikk opp for meg at den lille stae klompen min er blitt ei stor pie, nå er hun snart helt selvstendig i forflytning, mamma blir nok en irreterende kjerring som skal ta henne bort,opp og ned over alt.

Blitt så stor pie nå at hun spiser til og med yogurt selv.

Kutt i drømmeland

Jeg er så frem og tilbake med om jeg skal kutte ned sovinga til en gang per dag.
Har prøvd det ett par ganger den siste tiden men hun sover ikke noe lenger for det om.
I dag har det blitt helt kluss. Vi gikk en tur tidligere der hun holdt på å sovne i vogna flere ganger, men det vil jeg ikke ha noe av, det er best hun sover i senga så mamma slipper å sjekke hele tiden om lillemor har det greit (ulempen med å bo i 2.etg). Etter mye tull og tøys kom vi oss hjem igjen, lempa gullet i sengen, men nei, da var hun bånngass.
Muttern tenkte med seg selv "gjerne i dag er dagen vi begynner med en hvil i stede for to?", holdt henne opp litt over en time til, vesla begynte å sutre og mamma putta henne i seng. Men i det hun hadde putta henne i seng og hun så på klokken (selvfølgelig var hun musemuse stille) å kom på "jentungen må jo ha mat stakkar(hun tenkte også at hvis jentungen er mett sover hun lenger), så inn å plukke henne opp, hun hadde jo lagt seg godt til rette *dunke hode i veggen*, inn på kjøkkenet, trykke inn to skiver med leverpostei (der den ene halve ble delt med Miko, for hun har jo selvfølgelig funnet ut av hvis hun kaster skivene sine på gulvet så kommer det en liten firbeint leverpostei elsker å spiser) og inn i seng igjen.
Nok en gang var hun tippet over og soving var nok en ting for småbarn, men som den strenge mammaen jeg er så er det etter mye banking i veggen (som er lillemor sin nye hobby mens hun roper mammamama el bababapa) så er det nå helt muse stille.

Den husmora har ett helt hus (ihvertfall en leilighet) fullt av rot,støv, planter som tørster som det helt klart burde vært gjort noe med, men hun er av den ekstremt late sorten i dag (som så altfor mange andre dager) at hun slenger nok beina på bordet en aldri så liten stund med ett av sine altfor mange strikkeprosjekt (som hun nå nekter å rekke opp flere ganger, har nemlig blitt litt for mange opprekk prosjekter i det siste). Kanskje husmor energien kommer underveis og forhåpentligvis før rampungen våkner og vil hjelpe til (helst fra mamma's hofte). Hvis ikke får vi ta det en annen dag, en tanke-gang som tenkes litt for ofte.