Grin, hyl og vræl

Det er en fin beskrivelse på hvordan hverdagen vår føles for tiden når vi befinner oss innen for husets fire vegger. Tar vi skoene på å tussler ned trappa hopper i vogna (selvfølgelig med en stor dose demonstrasjon, men kjøpes lett med ett nøkkelknippe) å dumper ut døra så blir hun solstråla selv.
Hvorfor skal disse søte små være så rampete innen for huset fire vegger, så rampete at hu mor koker, gråter en skvett av utmattelse begge to, for det tar like mye på å være rampete som å passe på sånn frokost være grøt el brødskiver i stede for gårsdagens reklame, at vi lar lunch'en være brødskiver i stede for pc-ledninger, middagen ett varmt måltid i stede for hundemat, vann fra kopp i stede for fra katteskåla, at man slikker på sine egne leker i stede for mamma's nye mobil-tlf, tar på nye rene klær for å se pen ut i stede for å spise på bilder som smitter av med en lekker grønn-farge i hele fjeset, for nok en gang bytte ut grønne klær med nye pene i stede for å krype inn i en søkkvåt dusj.
Er det rart hu mor gråter en skvett, koker, ønsker seg på jobb og ungen i en barnehage så hu kan stresse noen andre?
Men heldigvis så skal det bare til en annen aktivitet så glemmer både mor og barn alt det dumme og koser oss på lekeplassen, tur rundt vann, åpen barnehage, baby sang og by-turer.
Men inderst inne kunne hu mor aldri byttet dette ut mot noe!!!

Elsker mitt lille grønne bade monster